Anna Louise + Robert // Bryllup i Fana kirke med bryllupsfest i Bergens Roklubb
For 12 år siden satt et nyforelsket par i sofaen på en fest og sa “Om vi to noensinne skal gifte oss, så skal du være vår bryllupsfotograf!”
Dette var det Anna-Louise og Robert som sa, et vennepar av et vennepar som jeg ofte møtte i sosiale settinger den gang da. Jeg husker godt da de nettopp hadde møttes. Robert er en god venn av en av mine nære venner, og han tok stolt med seg Anna-Louise inn i varmen til gjengen. Og plutselig var det som om de alltid hadde vært sammen. Det var ikke vanskelig å merke at her var det noe helt spessiellt, et bånd som ville være vanskelig, om ikke umulig å bryte.
Og det ble det heller ikke, for 12 år senere sto de sammen i Fana Kirke i Bergen, foran sin familie og venneflokk og lovet hverandre å holde sammen, gjennom tykt og tynt til døden skiller de. Det var endelig klart for bryllup!
Bruden gjør seg klar
På frisørsalongen Sofus ankom jeg om morgenen for å fotografere forberedelsene til bruden. Dette er en sund preget av mye følelser, nerver og spenning som jeg synes er så viktig å dokumentere.
Anna-Louise ble sminket og frisert omringet av forloveren sin, datteren og brudepiken og hennes mor. Hun var avslappet men spent.
På fanget hadde hun et ark som hun satt å skrev på, øverst i stor skrift stod det “Robert” etterfulgt av et hjerte. Under skrev hun stikkord til bryllupstalen. “Jeg kan ikke skrive ned alt, jeg må ha stikkord slik at jeg kan snakke fra hjertet” forklarte hun.
Utenfor kunne vi høre et drønn, og en veteranbil kom kjørende opp til salongen med flagg i vinduene. Brudens mor og bror kom inn for å ta hun med videre til kirken, men først skulle kjolen på og for det trengs et godt team!
Datteren Billie fulgte godt med mens Anna-Louise gikk fra mamma til brud, og ble større og større i øynene.
Vielse i Fana kirke
Fana kirke har en spessiell plass i hjertet mitt. Det var her mine foreldre giftet seg, og jeg har vokst opp med å se bilder fra bryllupet i denne kirken. Jeg tenker på det hver gang jeg er der, at den tilhører en liten bit av familiehistorien.
Fana kirke er en populær kirke å gifte seg i her i Bergen, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor når man går inn i kirken og ser rundt seg. Den er elegant med så mye historie og har plass til ca 450 gjester. Kirken er en middelalderkirke og antas å være oppført i midten av 1100-tallet. Den er laget av kleberstein og lokal bruddstein og står på toppen av en haug som gjør at den tret majestetisk frem i Fanalandskapet. Her har jeg fotografert mange bryllup, og synes det er like stort hver gang.
Inne i kirken sto dagens brudgom Robert klar, han var iført bunad for anledningen. En brudgom i bunad synes jeg allid er så flott!
Etter at alle gjestene hadde tatt sin plass åpnet dørene seg, og inn kom brudepikene, tett etterfulgt av brudeparets barn. De hadde hver sin såpeboblekanon som sendte såpebobler ned kirkegulvet. Bak kom bruden og hennes far i et rørende øyeblikk ned kirkegulvet.
Dette har de drømt om i ti år.
Robert møtte Anna-Louise ved alteret, og de gikk opp sammen. Mens de satt på hver sin side av alteret delte de lure smil til hverandre.
Bryllupsfeiring på Bergens Roklubb
Etter vielsen reiste brudepar og gjeste til Bergens Roklubb. Her var det gjort klar for middag og fest.
Bergens Roklubb er et nydelig selskapslokale i Fana, kun en kort kjøretur utenfor Bergen sentrum. Den drives av Safari Catering og huser mange bryllupsfester, konferanser og konfirmasjoner iløpet av året.
Dette perfekte bryllupslokale ligger fint til, med utsikt over Nordåsvannet som gir en perfekt ramme til ethvert bryllup.
På gressplenen hadde brudeparet gjort klar for en del selskapsleker som mega jenga, stigegolf og erteposespill. Det var flere av gjestene som tok i bruk lekene, det er alltid lurt å ha noe underholdning til gjestene. På denne måten blir det bedre kjent og har det skikkelig morsomt iløpet av dagen.
Inne i lokalet var det pyntet med lyslenker og levende lys. På alle plassene ved siden av bordkortene låg det en pose med frø. Disse frøene oppfordret brudeparet gjestene å spre hjemme hos seg i hagen. Dette vil bli til flotte villblomster som hjelper bier og humler på veien. En flott gave til bryllupsgjestene, en gave med mening.
Det ble servert forrett, middag og dessert, og melom slagene ble det holdt taler til brudeparet. Siden bruden har familie fra england, ble de holdt på både norsk og engelsk slik at alle skulle foratå hva som ble sagt.
Under talerkene kunne vi finne noen lapper. På disse lappene sto det en oppgave som hver gjest skulle utføre iløpet av kvelden. Det var stor underholdning i å prøve å finne ut hvem som mått gjøre hva.
Under min talerken sto det “enjoy the party!” på lappen. Jeg satt på et bord sammen med gjestene, og delte gode samtaler mellom fotograferingen av øyeblikene. Mange brudepar lurer på hvor fotografen liker å sitte, og mange spør i ulike forumer “Skal fotografen få servert mat i bryllupet?”
Bryllupsfotografer opererer på forskjellig måte, så jeg kan kun svare for meg selv, men det korte svaret her er “ja”.
Jeg har i kontrakten min at jeg må få middag i løpet av dagen, for om maskineriet skal klare å gå i 12 timer, så er det viktig å få i seg litt mat iløpet av dagen. Når det kommer til plassering så vet jeg at noen fotografer liker å sitte for seg selv, andre ved bordene. Jeg liker å høre med brudeparet hva de ønsker, men liker best å sitte sammen med gjestene. Måten jeg jobber på er å være omgjengelig og usynlig på en og samme tid, og jeg liker å oppføre meg som en del av gjestene. Da blir jeg litt mindre skummel, og dokumenteringen går mer sømløst uten at jeg gjør så mye ut av meg.
Under selve middagen tar jeg ofte en velfortjent pause og lar gjestene og brudepar få spise i fred. Ingen ønsker å bli fotografert når de skal til å ta en munnfull. Men jeg sitter alltid klar og observerer underveis.
Etter at kaken var kuttet var arbeidsdagen min over. Jeg la fra med kamera en stund mens jeg tok en runde og fikk gratulert igjen. Og snakket med kjente ansikter før jeg satt meg i bilen og kjørte nordover og hjem.
For en utrolig bra måte å starte bryllupssesongen!
Brudebildene
Jeg anbefaler ofte å ta brudebildene en annen dag enn selve bryllupsdagen. Det kommer helt an på hvordan dere har planlagt dagen deres.
Siden Anna Louise og Robert hadde så mange tilreisende gjester i sitt bryllup, synes jeg det er tullete å ta tre dager fra egen bryllupsfeiring for å ta parbildene.
Disse bildene kan vi ta en annen dag, men bryllupsdagen deres, og øyeblikkene som oppstår når alle vennene og familien deres er samlet - de får dere aldri igjen.
Dette var noe Anna Louise og Robert satt pris på, så vi tok derfor brudebildene en kveld etter bryllupet, og det var helt fantastik!
