Hanne + Ketil // Bryllup ved sjøkanten på Harbour Brygge i Sandviken
I mai var det endelig Hanne og Ketil sin tur å feire kjærligheten.
Jeg var gravid med min andre sønn, og visste at dette kom til å bli det siste bryllupet jeg fotograferte på lenge. På grunn av graviditet hadde jeg ikke noen bryllup booket i sommersesongen, og det føltes rart å oppleve en sommer som ikke var fylt med bryllupsfotograferinger. Derfor var det veldig viktig for meg at dette bryllupet var noe jeg skulle ta med meg inn i sommeren og leve lenge på. Denne dagen leverte så det suste!
Jeg møtte opp på dagens bryllupslokale som var Harbour Brygge & Selskapslokaler i Sandviken i Bergen. Et nydelig lokale med et rustikk og maritimt preg, som ligger helt i sjøkanten med store panoramavindu ut mot byfjorden, og en egen brygge som fungerer som en forlengelse av lokalet. Her har de tatt vare på det opprinnelige utrykket til sjøboden, som skaper en nydelig atmosfære. Dette selskapslokalet ligger en kort spasertur fra Bergen sentrum, som er perfekt for en skikkelig bryllupsfest.
Human etisk Vielse
Inne i hovedrommet var det gjort klar for vielse.
Det sto rad på rad med stoler som viste vei til de store vinduene hvor brud og brudgom skulle møtes for å endelig bli gift.
Her var det laget til med en bryllupsporal, pyntet med blomster og ballonger i bryllupets farger.
Fremme sto det en veldig spent brudgom å gliste fra øre til øre. Dette har Hanne og Ketil ventet lenge på, endelig skal det skje!
En innleid solist åpnet med sang som fyllte hele rommet, og inn kom Hanne i en nydelig brudekjole som fikk Ketil til å måpe der han stod. Hun ble fulgt ned av sine to døtre, og det var et rørende og fint øyeblikk.
Jentene gjorde jobben sin så bra, at det var vanskelig å velge hvem man skulle se mest på, de stjelte alle showet. For en nydelig trio!
Fremme hos sin brudgom plantet Hanne et solid kyss på leppene hans, og smilte et smittende smil.
Og med det var vielsen i gang. Brudeparet hadde valgt å ha en human etisk vielse, og en vigsler var sendt ut for å gjøre jobben.
Talen til vigsler var personlig og fortalte historien om brudeparet og deres liv sammen så langt. Jeg synes alltid at disse vielsene er så fine, og gir et godt innblikk i hvordan brudeparet er også i hverdagen.
På hvert sitt fang satt jentener under hele vielsen.
Å la barna være en del av selve seremonien synes jeg er så fint. De er en del av dette de også, og det er bare en bonus at de får være med på seansen. Jeg opplever ofte at barna er minst like spent som sine foreldre, og har gledet seg mye til dagen.
Det er mange som spør meg hva de skal gjøre med barna under selve seremonien. Og jeg svarer alltid at de må få være med de også.
Parbildene
Rett etter vielsen reiste vi ut for å ta en liten familiefotografering og for å ta de ofisielle bryllupsbildene.
På forberedelsesmøte i forkant av bryllupet hadde brudeparet velsignet meg med full kreativ frihet, og vi ble enige om å ta fotograferingen litt som det kom, vi tok oss en kjøretur for å se hva byen hadde å by på.
Det er jeg veldig glad for at vi gjorde, for resultatet av dette er et galleri med så mange forskjellige bilder, ulike utrykk og alsidighet.
Mon Plasir
Langs fjellsiden i Bergen, med utsikt over Sandviken finner man noe uventet.
Du kan se det gjennom trærene om du leter når du kommer sjøveien inn til byn, et lite romersk tempel.
Hva i alle dager gjør et romersk tempel på en plass som Bergen?
Mon plasir er en lysthuspaviljong og er en del av parkanlegget til Christinegård. Det ble oppført i 1839, og eies i dag av Bergen kommune. Den franske teksten “mon plasir” betyr “Min glede”, og man kan lett forstå at man finner glede av denne plassen, når man ser utover utsikten over verdens vakreste by. Her kan du se byen, fjellene og fjorden. Vakkert inrammet av bjørketrær som svaier i vinden.
Dette har alltid vært en populær plass å ta bryllupsbildene, da det serverer noe man ikke finner så mange andre plasser. Det er også en berømt klineplass fra gammelt av. Så om man sa at man skulle ta med kjiket til Mon Plasir, så visste alle hvilket ærend du hadde.
En liten bit Bergenshistorie der altså.
Den nedlagte Fabrikken
Rett utenfor Bergen sentrum ligger en av mange nedlagte fabrikker.
Vi hadde på forhånd snakket om at det kunne være kult med noen litt røffe og rustikke bryllupsbilder, noen som var litt annerledes og moderne.
Mine tanker gikk til denne plassen, som jeg har gått forbi så mange ganger og tenkt “Her må jeg fotografere brudepar en gang”
Hanne og Ketil var det perfekte paret å ta med hit, og blidene ble akkurat slik både de og jeg ønsket, originale og med en “edge”.
Brudebilder i en allé av kirsebærblomster
Noen bomturer er bare meningen at skal skje.
Jeg kan ikke skryte på meg at jeg er verdens beste kartleser, og når vi skulle kjøre til den ene bildelokasjonen i Bergens sjarmerende men enveiskjørte gater, så sa jeg til sjåføren at han skulle inn en gate han aboslutt ikke skulle inn i. Og plutselig sto vi der, med nesen i telefonene for å prøve å finne ut av hvordan vi skulle komme oss ut av blindveien vi hadde rotet oss inn i.
Jeg tittet opp fra google maps og ut vinduet, og der så jeg den mest spektakulære alléen bestående av japanske kirsebærtrær i full blomst.
”Kom dere ut av bilen!” ropte jeg i ekstase. Denne muligheten kan vi bare ikke gå glipp av.
Kirsebærbtrær blomstrer bare i noen få dager før det er over, så oddsen for at det skulle klaffe med bryllupet var liten.
Oddsen for å helt tilfeldigvis se de på veien, enda mindre.
bryllupsMiddag og taler
Tilbake på Harbour brygge ventet gjestene på rad og rekke for å ta imot de nygifte.
Her sto alle gjesten med såpebobler, og jublet når Hanne og Ketil kom løpende igjennom tunellen de lagde for de.
Inne i lokalet var stolradene fra vielsen byttet ut med runde bord, klargjort for middag og fest.
Jeg blir alltid så fascinert over hvordan et lokale kan totalforvandles på denne måten.
Det var brukt farger som sto i stil med det rustikke i lokalet, strå og ballonger, bak brudeparet var det montert en diger blomstervegg av eføy som lagde en flott ramme rundt hovedpersonene.
Toastmasterene for dagen var et vennepar av brudeparet. De sparte ikke på kruttet, og hadde samlet inn mass informasjon om gjestene før bryllupet og fortalte historier som fikk gjestene til å hyle av latter.
Det er så gøy når noen om virkelig kjenner brudeparet får jobben som toastmaster. Resultatet av det er noen som kan lese lokalet, fortelle personlige historier men som vet hva som blir FOR personlig, de klarer alltid å holde en fin balanse med et personlig preg. Best av alt er at de vet nøyaktig hva brudeparet kommer til å le av, og med det følger de andre med.
Når jeg fotograferer under en middag så legger jeg fokus på å ta bilder av gjestene som koser seg. Noen ler, andre griner. Dette er øyeblikk som brudeparet vil sette pris på i tiden etter bryllupet. For man får ikke sett hvor kjekt de andre har det på samme måte under dagen. Dagen går så fort, og man er så opptatt med det som skjer med deg at det er vanskelig å få med seg alt.
Når jeg gikk hjem for dagen var middagen godt i gang. Jeg satte meg i bilen med et kjempestort smil og en god følelse inni meg.
Å fotografere slike begivenheter er det kjekkeste jeg vet. Tenk at jeg får møte slike mennesker som disse to gjennom jobben min!
Jeg er bra heldig.
Hanne skrev en annmeldelse på Google og skrev følgene:
“Kristine er et fyrverkeri og skaper ikke bare fantastiske bilder; men også uforglemmelige opplevelser.
Vi hadde en nydelig dag fra morgen til slutt. Vi er evig takknemlig for at Kristine har foreviget vår dag med spektakulære bilder.”
Tusen takk for en helt vidunderlig dag, og gratulerer med drømmedagen, det var en ære å være deres bryllupsfotogaf.